Tilpasset opplæring med frustrasjon og kreativitet

Ifølge en artikkel av Eirik S. Jenssen og Sølvi Lillejord (2009) har begrepet tilpasset opplæring vært lovfestet i den norske grunnskolen siden 1975. Det betyr at opplæringen skal være tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. I dagens skole ses tilpasset opplæring på som et pedagogisk virkemiddel, men i 1975 og fremover var det heller et politisk begrep enn et pedagogisk begrep. Skiftende regjeringer med ulikt syn på tilpasset opplæring, så er det kanskje ikke så rart at skolene og lærerne i perioder var like forvirret som meg. Mot slutten av 1980-tallet og under Gro H. Brundtlands andre regjering, begynte de første konkrete politiske realiseringene av tilpasset opplæring å komme til syne i den norske skolen (Jenssen & Lillejord, 2009, s. 1-2). I st.meld. nr. 43 (1988-1989) het det om tilpasset opplæring: «I en skole for alle vil denne tilpasningen måtte gjelde valg og sammensetning av [...] arbeidsmåter, vurderingsformer, utstyr og læremidler» (Jenssen & Lillejord, 2009, s. 4).

Jeg er usikker på hvilket klassetrinn, men jeg husker godt den dagen vi endelig skulle få skrive med noe annet enn grå blyant på skolen. Gleden var stor da vi omsider skulle begynne å skrive med fyllepenn, og vi fikk utdelt hver vår splitter nye fyllepenn til odel og eie. Jeg husker ikke fargen på pennen som ble utdelt til de høyrehendte, men den jeg fikk som skulle være bedre for venstrehendte var gul, og skulle flyte mindre utover enn den andre. Det gjorde den imidlertid ikke, i hvert fall ikke etter blåfargen på hånden min å dømme. Tryllestaven som skulle føre til sirlig løkkeskrift, førte altså til alt annet enn det. Jeg kan den dag i dag fortsatt ikke skryte på meg en fin håndskrift. Men, gi meg kritt og en stor tavle, og jeg skriver finere med høyre enn med venstre.

Om det er fyllepennen og varierende håndstillinger for å unngå blå hender som er grunnen til dårlig håndskrift er jeg litt usikker på, men det kan kanskje være en medvirkende årsak. Det kan også være at venstre hånd og hodet ikke holder samme tempo. Mens pennen fortsatt befinner seg på første linje i rolig tempo, i et forsøk på å få ned noen leselige ord, har jeg i hodet allerede spunnet meg et godt stykke nedover på siden, og inn i fantasiens kaotiske verden. Det er ikke det at jeg mangler ordene, men å få de ned på papiret kan ofte være veldig vanskelig. Slik var det også som skolejente, og allerede da viste jeg kanskje tydelige tegn på ADHD. På skolen den gang, hadde vi verken skrivemaskin eller PC, så stiler og andre oppgaver ble skrevet med store bokstaver som fylte både høyde og bredde, for at det skulle se ut som en fyldig tekst, men den strategien fungerte som regel svært dårlig. Skrive med penn på papir går rett og slett for sakte, og av den grunn er det heller ikke så ofte jeg gjør det i dag, i hvert fall ikke hvis det skal leses i etterkant. Da vil det som står der blått på hvitt, mest sannsynlig ikke gi mening til verken meg eller den som skal lese.

Jeg husker forresten da vi i faget som nå kalles kunst og håndverk skulle lære å hekle, og hekling var nytt og ukjent for meg. Jeg er som nevnt venstrehendt, og siden jeg skriver med venstre hånd, tok læreren det som en selvfølge at jeg måtte bruke venstre hånd også når det gjaldt å hekle. For å legge til rette for at jeg skulle kunne hekle som mine medelever, kom håndarbeidslæreren med et speil jeg skulle plassere foran meg. Det skulle på en eller annen måte fungere som et hjelpemiddel slik at jeg også kunne lære meg heklekunsten. Om jeg var forvirret fra før, ble jeg ikke mindre forvirret av speilmetoden. Det de faktisk glemte å undersøke, var om jeg var venstrehendt også når det gjaldt hekling, da hadde de nemlig funnet ut at jeg hekler med høyre. De skal ha for kreativiteten i tilpasset opplæring, men prosjektet ble aldri fullført og heklenålen ble lagt på hyllen, hvor den ble liggende i flere tiår.

Hva er venstrehendthet?

Ifølge Store medisinske leksikon er oppunder 10 prosent av befolkningen venstrehendte. Graden av venstrehendthet kan variere betydelig blant individer, og noen har nesten like gode ferdigheter med begge hender. Årsakene til dette er bare delvis forstått, men det er tydelig at genetikk spiller en rolle. Det er ingen påviselige systematiske forskjeller når det gjelder intelligens eller motoriske ferdigheter mellom grupper av venstre- eller høyrehendte. Tendensen til å være venstrehendt er knyttet til lateralisering, hvor hver hjernehalvdel spesialiserer seg for ulike funksjonelle oppgaver (Jansen et al., 2020).

Kilder:

Jenssen, E. S., & Lillejord, S. (2009). Tilpasset opplæring: Politisk dragkamp om pedagogisk praksis. Acta Didactica Norge, 3(1). https://journals.uio.no/adno/article/view/1040

Jansen, J. K. S., Glover, J., & Dietrichs, E. (2020). Venstrehendthet. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/venstrehendthet